Vi kom sent frem den første kvelden. Det hadde vært en lang dag, men stemningen var god. Flere av oss hadde nettopp kjøpt packraft, og noen hadde leid via Hygglo for å være med. Ingen av oss hadde prøvd dette før. Det var nok en del forventning i lufta. Vi la utstyret utover bakken og begynte å pakke opp. Det tok litt tid før vi forsto hvordan alt fungerte. Ventiler skulle skrus, poser rulles og luft pumpes inn. Det ble litt prøving og feiling. Etter hvert fikk vi fylt båtene skikkelig. De tok form foran oss, én etter én. Da vi endelig satte dem på vannet ved Kynnsjøen og gled utpå, kjente jeg at skuldrene senket seg. Båtene føltes stabile med en gang. De lå rolig i vannet, og det var enklere enn jeg hadde trodd. Vi var i gang. Det ble ikke lange etappen den første kvelden. Vi padlet bare et par hundre meter før vi slo leir på en liten halvøy ute i vannet. Stedet hadde vi sett på kartet på forhånd. Det var stille rundt oss, og lyset var allerede på vei ned bak tretoppene. Mørket kom raskt. Vi fikk tent et stort bål nede ved vannet. Det knitret godt i tørr ved, og røyken la seg som et svakt slør mellom trærne. Litt lenger inn i skogen fant vi fine teltplasser på myk skogbunn. Det tok ikke lang tid før teltene sto. Første kveld på første packraft tur var i gang. Neste morgen våknet vi til sol og klar himmel. Det var stille på vannet. Jeg krøp ut av teltet og kjente varmen fra sola med en gang. Etter frokost gjorde Jørvik klart fiskeutstyret, og vi lastet båtene igjen. Nå skulle vi inn i selve elva. Vi padlet rolig mot elveløpet. Kynna er et snilt vassdrag, og det merkes med en gang. Lite strøm, nesten ingen stryk. Elva slynger seg gjennom skogen i rolige buer. På de smale partiene kommer man tett på trærne. Greiner hang utover vannet, og vi måtte styre forsiktig forbi. Vi stoppet flere steder for å fiske i rolige partier. Det var fine forhold, men vi fikk ikke napp. Kanskje vannet var litt varmt. Vi padlet videre. Etter hvert åpnet landskapet seg, og vi kom ut på et større vann. Det tok ikke lang tid før det smalt til. Snella freste, og stanga bøyde seg godt. Med en gang kjente jeg at dette var noe annet enn å stå på land og fiske. Å få fisk fra en liten packraft er en egen opplevelse. Båten beveger seg med hver rykk. Jeg måtte jobbe både med balansen og fisken samtidig. Etter en kort, men intens kamp fikk jeg en solid gjedde opp i båten. Et par kilo, minst. Den lå der og slo med halen mot raften før jeg fikk kontroll. Første fisk. Og det som skulle vise seg å bli den eneste. Noe av det som overrasket oss mest på denne turen, var hvor nær veien vi hele tiden var. Det går bilvei parallelt med både elva og vannene nesten hele strekningen fra Kynnsjøen til Kynndammen i Åsnes. Vi kunne høre biler innimellom, og flere steder så vi hytter langs land. Det kunne vi sett på kartet før vi dro. Som nybegynnere tenkte vi ikke så nøye over det. Vi var mest opptatt av å komme oss på tur. Det var vår egen feil. Utover helgen kom det også mer folk. Kanoer på vannet. Familier som slo leir. Andre som padlet forbi. Noen opp elva. Andre på vei ned. Det var tydelig at mange hadde funnet veien ut denne fine helgen. På dag to brukte vi en del tid på å finne en teltplass hvor vi kunne føle oss litt for oss selv. Etter hvert som vi ble mer slitne og litt lei av å lete, endte vi opp på et område ikke så langt fra andre campere. Det fungerte fint å sette opp telt der, men følelsen av villmark var ikke helt til stede. Siste kvelden fant vi likevel et sted litt opp i skogen, et lite stykke fra elva. Der var det roligere. Vi visste at veien bare var noen hundre meter unna på andre siden av vannet, men vi så den ikke. Og vi hørte den ikke. Ikke den kvelden. Det var godt. Siste dagen padlet vi rolig videre mot Kynndammen. Elva var fortsatt snill, med noen små stryk her og der. Vi prøvde oss også på et lite vannfall ved brua som er markert på kartet. Det ga en liten ekstra spenning før avslutningen. Ved Kynndammen tok turen slutt. Det er en fin plass å avslutte. God plass til å parkere, enkelt å komme til, og greit å sette opp telt om man vil bli en natt ekstra. Alt i alt var vi storfornøyde med vår første packraft tur. Vi lærte mye. Vi fikk fisk. Vi fikk testet utstyr. Og vi fikk kjent på både forventning, små skuffelser og ekte turglede. Kynna er et rolig og lett padlet vassdrag. Perfekt for nybegynnere og familier. For oss ble det kanskje litt mindre villmark enn vi hadde sett for oss. Men som første tur var det midt i blinken. Dessverre gikk det et helt år før neste gang.

Bilder

Opprettet av

Christoffer