Elva Etne ligger i Valdres, like vest for Langsua Nasjonalpark, og renner gjennom Øystre Slidre, Nord-Aurdal og Etnedal. Området elva renner gjennom er en stølsvidde, som betyr at det er et stort nettverk av grusveier og broer som krysser elva på grunn av stølsdrift. Dette gir muligheter for å tilpasse turen slik man ønsker, og det anbefales å ha to biler tilgjengelig for start og slutt på turen, siden det ikke tar lang tid å kjøre langs elva. Dette er et relativt flatt område med store myrer og fjellskog, og elva er stilleflytende med buktende svinger i store deler av strekket mellom Storeskag og innsjøen Etnsenn. Området er omkranset av både fjell og åser, og man kan se Jotunheimen på en klar dag. Det er mange trivelige støler langs elva, og du må regne med nærkontakt med både sau og kveg. Det er også brukbart fiske i elva, så det anbefales å ta med fiskestang. Elva er relativt utsatt for tørke, og ved lav vannføring vil det bli mye inn og ut av packraften for å komme seg videre, og da er det stort sett på flat elv i myrområder at det er mulig å padle, så det kan være lurt å ta turen på våren eller like etter en regnværsperiode hvis du vil padle deg gjennom strykene.
Som nevnt over, er det mange alternativer å padle Etne på. Vår tur gikk fra Bjørnhaug (like sørøst for Storeskag DNT-hytte) til Etnsenn. Vi parkerte en bil ved Etnsenn, og tenkte å parkere mellom Etnstølen og Kvitfeten, men på grunn av at vi hadde gjort dårlig research, overså vi bommen ved Etnstølen, og måtte gå et par kilometer på grusvei før vi kunne følge stien mot elva. Et bedre alternativ her hadde vært å kjøre til Bergset og gå et par kilometer på sti derfra og til Bjørnhaug (så fremt det ikke er en bom der som ikke er merket på kartet). Når du kommer ned til elva ved Bjørnhaug, padler du gjennom Kjølaåne naturreservat fram til du ankommer Etnstølen, så her må du ta hensyn til flora og fauna. Like før Etnstølen er det et par fosser og stryk som anbefales å gå rundt. Etter Etnstølen er det ingen verneområder, så her gjelder vanlige regler for ferdsel i naturen. Turen videre har stor variasjon av flat elv, kulper og små stryk, så her er det vannstanden og padleferdighetene som avgjør hvordan turen gjennomføres. Ved siste veikryssing før Etnsenn er det en liten foss. Her valgte vi å gå rundt. Når du kommer til Etnsenn så er det selvfølgelig mulig å padle helt til enden av innsjøen, men da må du kjøre en relativt stor omvei for å kunne parkere en bil i andre enden.
Innhold bidratt av Terje Valen Høihjelle
Opprinnelig publisert på Packraft Norge
Laster kart...
Magnus
Logg inn for å kommentere